Oversikt over klatrefelt
i Drammen og omegn
Definisjon av Drammen og omegn (linje på kartet)
i denne sammenheng er: Drammen og omland som kan nås på en
kveldstur fra Drammen og som er avgrenset av andre områder med egne
klatremiljøer (som f.eks. Oslo, Kongsberg og Hønefoss). Mange av disse feltene er tatt med i den siste
Drammensføreren (2009-føreren). Oppdateringer av det som er gjort i dette
området etter 2009-føreren finner du på hjemmesidene til Drammen klatreklubb (dkk.no). Har du opplysninger
om nye felt eller mer info om noen av feltene som er listet opp under, så ikke
nøl med å ta kontakt (se forsiden).
I lista (og på kartet)
har jeg tatt med alt jeg har kommet over, alt fra felt med over 100 ruter til
klipper der noen bare har prøvd seg litt med topptau. Rekkefølge på feltene er
temmelig tilfeldig. De er stort sett lagt inn etter hvert som jeg er blitt
gjort kjent med at de fins.
Selv om de mest marginale feltene på
lista ikke er all verden å skryte av, så skal
alle feltene kunne gi positive klatreopplevelser (hver på sin måte). Klatrefelt
som virker totalt håpløse har jeg ikke tatt med. Dette gjelder f.eks. vegger
som ligger klin oppi husveggen (f.eks. Krokåsen og Lierbakkene),
eller helt i veikanten (f.eks Skaret
og øst
for Hyggen og vest
for Hyggen), eller at stein kan ramle ned på veien ved ferdsel og anmarsj
(f.eks. Kaståsen
og Grimsrudbukta, som ellers har noen
ok klipper), eller at de ligger for langt til skogs i forhold til
kvaliteten (f.eks. Karikollen, buldre
på Vakkertjernheia eller klippene
ved Stuvtjern),
eller steinkvaliteten ikke er optimal (f.eks. Hørtekollen og Hanevik). Vi er kjent med at det skal ha vært noe sporadisk
klatreaktivitet på flere av disse stedene, som f.eks. oppe i Asdøljuvet (selv om veggen ser imponerende
ut skal den være litt for løs).
Mange av klatrefeltene i
Drammensområdet ligger i eller ved steinbrudd og annen menneskelig påvirkning.
Jeg har allikevel ikke tatt med de stedene hvor dette er for fremtredende (som
f.eks. Tronbergfjella
og bak
Lier sykehus).
I oversikten er det ført opp bergart på
enkelte felt. Der ikke annet er oppført klatres det på Drammensgranitt (middels
til grovkornet rød granitt), som jo er den dominerende bergarten i området og
den dominerende i forhold til klatreruter, i særklasse – 85 % av feltene (og
alle de store).
Litt generelt om etablering av nye
ruter og felt i Drammen og omegn.
|
Finn klatrefelt på kart.
Eller gå direkte til felt: |
|||||||||||
1. Bera
Stikkord for feltet: Vegghøyde 5 - 25 m, gradering fra 3 til
8/8+ og alle former for klatring. Mest brukte klatrefelt i området og feltet
med flest ruter. Parkering ved rundkjøring før avkjøring til 3. Bera terrasse
eller på oppmerkede plasser i enden av 5. terrasse. Parker for all del ikke på
plasser som er forbeholdt beboere og deres gjester (som regel godt skiltet). Bilde
og bilde
av veggen. Og noen klatrebilder.
Feltet er med i Piratføreren
for Bera (ikke oppdatert). Også lenger opp i skogen (opp mot Klemmehøgda)
finnes det noen mindre klipper i varierende kvalitet som noen har kikket på (Bera
Øvre). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 112.
2. Solbergåsen
(Solbergfjellet/Knabben)
Solbergåsen
i Nedre Eiker. Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 60 m, gradering fra 4 til 7
og sva til loddrett. Feltet har flott utsikt utover Drammensdalen. I området er
det også bra med buldring (se bilder).
Noen klatrebilder.
Feltet har grei parkering der lysløypa krysser veien et stykke opp i
Solbergveien. Du kan også kjøre videre opp til St Hans brua (der veien krysser
elva) og gå stien opp på baksiden (litt kortere, men med bompenger), men her er
det ikke plass til mange biler. Slettaker som bor i
huset ved St. Hans brua skal ha en lastebil inn oppkjørselen sin, og derfor
trenger han litt plass (ikke akkurat urimelig). Derfor: Ikke parker i
oppkjørselen til Slettaker og ikke parker øverst i
parkeringslommen (nærmest broen). Hvis det mot formodning skulle være fullt når
du kommer dit så bruk parkeringen ved lysløypa og gå opp stien på forsiden av
fjellet. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 23.
3. Ytre Lahell
(Kaståsen)
Klipper både på oversiden og nedenfor veien (Sjøveggen)
langs Drammensfjorden rett etter Lahell. Stikkord for
feltet: Vegghøyde 15 - 30 m, gradering fra 4 til 8 og sva til loddrett. Sjøveggen ligger idyllisk til langs fjorden med fine bade-
og grillplasser. Parkering skjer ved Lahellholmen
(rett før moloen over til Lahellholmen) (se skisse).
Avkjøring fra hovedveien ved fotgjengerovergang et par hundre meter etter du
har passert kommunegrensa mellom Lier og Røyken. Gå så opp til hovedveien og følg
gang- og sykkelvei til denne slutter (ved verksted). Gå rett over veien her og
litt inn en stikkvei og så på sti ned til klippen (se skisse
og nærmere om
parkering og adkomst). Klatrebilder
fra Ytre Lahell. Antall etablerte og registrerte
ruter pr 2013: 39.
4. Lahell (Mørkåsen)
Klatrefeltet
ligger på Lahell i Lier. Stikkord for feltet:
Vegghøyde 15 - 20 m, gradering fra 4 til 8 og bratt sva til loddrett. Minner om
klatringen på Damtjern, men med færre ruter. Det er
lite med parkeringsplasser ved klippen, så det er en god ide å kjøre sammen.
Vanlig parkering er i veikryss ca. 50 m oppover Mørkveien. Husk at biler (også
lastebiler) må kunne komme fram begge veier. Alternativ parkering finnes 400 m
lenger opp langs veien (forbi bebyggelsen) hvor det er en stor parkeringslomme
på venstre side (se
kart). Klippen ligger nærme boligbebyggelse, så det er viktig å ta hensyn.
Husk at lyden bærer veldig godt utover fra klippen! På andre siden av
hovedveien, ned mot fjorden, ligger Engersand
friområde med fine bademuligheter. Antall etablerte og registrerte ruter pr
2013: 28.
5. Damtjern
Klatrefeltet
på vestsiden av Damtjern ved Liertoppen. Stikkord for
feltet: Vegghøyde 15 - 30 m, gradering fra 6 til 9 og bratt sva til svakt
overheng. Damtjern er betegnet som "Oslos
vertikale paradis". Parkering skjer normalt langs veien et par hundre
meter fra motorveikrysset på Tranby retning Liertoppen. Alternativ parkering
finner du i andre enden av vannet. Antall etablerte og registrerte ruter pr
2013: 76.
6. Glassåsen
Glassåsen ovenfor Tranby i Lier. Stikkord for feltet:
Vegghøyde 30 - 60 m, gradering fra 4 til 6 og mye formasjoner (diedere). Feltet ligger fint til, luftig og høyt over
Lierdalen, og gir en "fjellaktig" følelse.
I motsetning til andre steder i Drammensområdet består ikke denne klippen av
drammensgranitt, men i hovedsak rombeporfyr.
Viktig at all parkering forgår på utfartsparkeringsplassen på Kraft (ved
vanntårnet øverst på Tranby). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013:
11.
7. Askfjell
Askfjell vest i Lierdalen. Her er det kun klatring på høsten og
vinterstid i år med hekkende fugl i klippen. Da er det kun klatring fra 1.
august til 1. mars (hør med fylkesmannen eller ornitologer om det hekker fugl).
Her finner du et oversiktsbilde
og et oversiktsbilde
til. Stikkord for feltet: Vegghøyde 120 m (høyeste klippen i Drammensområdet),
gradering fra A1 til A2 og noe friklatring opp til 7 og loddrett. Parkering
skjer normalt rett etter Kleivdammen (før bommen på Eggevollen) på vei inn mot Eiksetra. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013:
12.
8. Bergflødt
(Ravnefjell)
Flere tunge friruter går her.
Feltet har blitt betegnet som "Oslos i særklasse råeste klippe".
I likhet med Askfjell er det kun
klatring på høsten i år med hekkende fugl i klippen. Da er det kun klatring fra
1. august til 1. mars (hør med fylkesmannen eller ornitologer om det hekker
fugl). Stikkord for feltet: vegghøyde 20 - 80 m, 250 langt, gradering fra hard
syver-klatring til hard nier-klatring og loddrett til overheng. Det kan være
litt vanskelig å finne god parkering, men ved behandlingssenteret på Bergflødt er det god plass (spør gjerne om lov først). Her
finner du noen bilder av veggen (1 , 2 , 3 og 4). Det er
sikkert også muligheter for flere ruter i området ( 1
og 2
) og litt lenger sør (Vesleheia
hvor man kan sykle ganske nærme fra Undersrud).
Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 58.
9. Tverråsen
Tverråsen ligger i Drammens Nordmark (sør i Finnemarka). En enorm
klippe med noe aktivitet, og en del ruter er etablert her. Særlig skal det være
mange fine naturlig sikrede ruter. Stikkord for feltet: Klippen er delt i to
hoveddeler: Tverråsen Øst for Tverken og Tverråsen Nord for Tverken (Goliaten),
henholdsvis ca 1 og 1,5 km lange! Vegghøyde 15 - 40 m, gradering fra 3 til 8+
og alle former for klatring. Det er enkelte renner (7 stk for den nord-vestlige
delen) hvor man kan ta seg opp og ned av klippen uten bruk av tau. Drammen
kommune har utpekt Tverråsen og områdene under klippen til viktige naturområder
man bør ta godt vare på. Det er derfor viktig med sporløs ferdsel her og at det
tas spesielt hensyn til både flora og fauna. Etablering av klatreruter bør
foretas på en skånsom måte med minimale inngrep. I nærheten av den østre delen
av veggen ligger en fin overnattingsheller
(”Grotta”) med fin og tørr plass til 10 personer. Om det er fult der er det
bare å forsette sørover langs veggen til Vesleper eller under
en stor stein rett nedenfor denne. Parkering ved Landfalltjern, derfra er
det fint å sykle inn til Tverken. Her finner du oversiktsbilde av: Tverråsen Øst for
Tverken (Bryllupsveggen og sektor Simpsons), Tverråsen nord for Tverken (Goliaten) og et
til at Tverråsen
nord for Tverken.
Det er også klipper i forlengelsen av Tverråsen
mot nord
(Måneskinnsheia), som nås raskest fra Lierdalen. Kjør da forbi Eiksetra og parker rett før Solvang. Antall etablerte og
registrerte ruter pr 2013: 41. Skisse for Tverråsen nord for Tverken.
10. Fjellskar
Ligger i Sande. Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 35 m,
gradering fra 3 til 7 og mest sva. Her finner du et bilde av Hytteveggen
og Gamlesvaet.
For Hytteveggen: Parker ved veiens toppunkt. (d.v.s.
5,6 km fra Fjellskarveiens start). Hytteveggen ligger tett inntil hytter, så
vis særlig hensyn til dette. Vær høflig og vennlig, og unngå å lage unødig
støy. Ellers ligger klippene flott til i naturskjønne omgivelser. Antall
etablerte og registrerte ruter pr 2013: 21.
11. Gullaug
Feltet ligger på oversiden av Røykenveien i Lier, ca 1 km
etter Kiwi og ser flott ut fra veien. Det har de senere årene vært mye
aktivitet her, med flere fine ruter. Her finner du et oversiktsbilde og
et oversiktsbilde
til. Og noen klatrebilder.
Som for flere av klatrefeltene langs Drammensfjorden er det spor
etter steinbrudd og på toppen av Midtsektoren kan man finne rester etter en
taubane som gikk tvers gjennom hele Kjekstadmarka,
fra Gjellebekk (kalksteinsbrudd) til Gullaug (sementfabrikk). Det er en grei
parkering (P1) langs hovedveien (Røykenveien) under klippen (busslomme på høyre
side når du kommer fra Drammen), men ikke stå i selve busslomma. Er det fullt
her kjør tilbake mot Drammen 200 - 300 meter og parker (P2) ved nedlagt
brannstasjon på samme side av veien (se
kart). Det er stort sett på den venstre sektoren det klatres
(Skytebanesektoren). På de andre sektorene er det mer løst, selv om det er enkelte
fine linjer og en god del ruter her også. Antall etablerte og registrerte
ruter pr 2013: 35.
12. Bjørndalen
Før Kaståsen (Ytre Lahell) går
Bjørndalen opp til venstre (ved et kloakkrenseanlegg). Her skal det visstnok ha
vært noe aktivitet/forsøk. Og her finner et par bilder av veggen ( 1
og 2
).
13. Engersand
På oversiden av Røykenveien i Lier, bak bebyggelsen på Engersand, ligger det flere fine klipper. Her er det kun
kjent til topptauing (oversikt
over nye ruter fra 2002), med unntak av en rute (Superrisset,
6+, nat, A.J., 2007, merket S på kartet)
et stykke til venstre på feltet. Her finner du et oversiktsbilde.
Klippen ligger temmelig nært boligbebyggelse, så det er svært viktig å ta
hensyn (kanskje best med klatring på dagtid, da folk er på jobb…). Husk at
lyden bærer veldig godt utover fra klippen! Det er best å parkere langs Mørkveien
og så gå til toppen av klippen (se
kart). Enten rigge topptau og rappellere ned eller klyve ned en renne (pass
opp for løse stein der). Slik blir det mindre kontakt med boligene under
klippen. Anmarsjen er fortsatt svært behagelig. Velger man å gå nedenifra (som
jo er superkort) kan man snike seg forsiktig inn mellom nr 49 og 51, men det er
vanskelig å få parkert (uten å parkere i oppkjørslene til folk). Ellers er det
best å klatre her etter at løvet har kommet på trærne (etter 17. mai), da blir
det god skjerming mot boligene (både mot innsyn og noe mot lyder). Og for all
del ikke noe roping mellom sikrer og klatrer oppe i veggen – lyden bærer mye
bedre utover mot boligene enn opp og ned langs veggen! Antall etablerte og
registrerte ruter pr 2013: 1.
14. Oppsalåsen
På oversiden av Ringeriksveien nord for Glassåsen i Lier
skal det visstnok også ha vært noen sporadiske besøk. Veggen (og veggen) ser
imponerende ut og har en høyde på ca. 60 m. Her er det kun klatring på høsten
de årene det hekker fugl i klippen. Hør med fylkesmannen eller ornitologer om
det hekker fugl. Grei parkering finner du 400 - 500 m etter avkjøringen merket
Sjåstad (når du kommer fra Drammen). Her er bergarten: Rombeporfyr.
15. Hoggskollen
Bak Solbergfjell er det gått en rute med navnet Sikksakken (se oversikt
over nye ruter fra 2002). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 1.
Bilde
av veggen.
16. Svartvann
Rett øst for Svartvann
sørøst i Kjekstadmarka er det boltet et titalls ruter
(på hver side av en markert kløft med sti på toppen), med potensiale for flere.
Bilder
av veggen. Det er ca 10 min å gå fra parkeringa (på høyre side av veien et
stykke oppe i bakken opp mot Blåfjellhytta øverst i
Hallenskogfeltet) (se
kart). Det er fin sti/traktorvei opp Barlinddalen (Svartvannskleiva),
litt tilbake fra parkeringa. Kommer du fra Drammen/Røyken kan man like godt
parkere øverst i Kleiverfeltet (avkjøring i Røyken
sentrum). Da blir det litt lenger å gå, men ikke mer enn du sparer (10 min) på
å kjøre videre til Hallenskog. Området rundt Svartvann har helt sikkert
naturkvaliteter det er viktig å bevare, så her må man gå varsom frem. Bl.a.
skal det her være registrert forekomster av sjeldne lavarter. All felling av
trær må unngås. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 2.
17. Hyggen (Anilla)
Klippe
med mange fine ruter (i nesten alle vanskelighetsgrader), som bærer det lokale navnet Anilla. Det er mulig å klatre i regnvær på
noen av rutene. Det er avsatt parkering rett under klippen, i starten på
det nye boligfeltet. Også
andre steder i Hyggen-området, som her
rett øst for Høgåsen, er det klipper, men det er ikke kjent om det er klatret
på disse. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 42.
18. Verket (Valnebbet)
På vei ned mot Verket ligger en
høy klippe med variert klatring. Klippen er utviklet over tid og enkelte
ruter kan være noe sparsomt utrustet. Feltet kan også egne for de mer
eventyrlystne med flere miksruter, tekniske klatring, naturlige linjer og
potensiale for nye ruter. Feltet har også flere naturlige linjer som egner bra
for nybegynnere. Bilde,
bilde
og oversiktsbilde
fra Svelvik. Parkering
der Dramstadveien går nærmest klippen. Antall etablerte og registrerte ruter pr
2013: 34.
19. Tofte (Toftefjell)
Rett bak bebyggelsen på Tofte ligger det en stor
klippe, som slaker ut mot toppen. Klippen er opp
mot 80 meter høy (3 taulengder). Her går det noen ruter og det skal være
potensiale for flere. Bilder: 1,
2
og 3.
Her er det særdeles kort anmarsj - det går bilvei/turvei rett under hele
klippen. Parkering ved teknisk etat, Hurum kommune. Klippen ses
fint fra fjorden. Også lenger opp i skogen her ligger det klipper noen har
klatret på. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 7.
20. Hamre (Hamrefjellet)
Ved Hamre, på nordsiden av Eikeren, ligger det et felt med
mange fine svaruter (mange på 6-tallet). Her finner
du et (dårlig) oversiktsbilde
og noen klatrebilder.
Se også eget infoskriv
og oversiktsskisse.
Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 31.
21. Muserud
Ved Muserud, langs RV 23 (Oslofjordforbindelsen) i Røyken
ligger et populært klatrefelt. Veggen
er flott med mye formasjoner og det er også en del buldreaktivitet her. Her
finner du noen bilder.
Grunneier ønsker ikke klatring for nærme bebyggelsen
i sør. Det er derfor klatreforbud på de lave veggene nærmest bebyggelsen
(bortenfor de store overhengene). Det er bom inn til og gjerdet rundt Avinor
sitt område (Oslo Kontrollsentral). Men det går fint å gå langs gjerdet (noen
meter bortafor) fram til grusveien, og følge veien og stien inn til klippen der
som før. Det går sikkert også greit å parkere langs veien eller ved
industriområdet der. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 30.
22. Ovnerud
På Ovnerud ligger det flere klipper hvor
det går ruter. Selv om klippene ligger nærme Hyggen er greieste vei å ta av i
Spikkestad (inn Ovnerudveien - ved skolen) og parkere
langs veien ved steinbruddet før du kjører ned til hyttene. På toppen av
klippen ligger det flere steder hytter
med tomt/hage helt ut på kanten. Også på Østhagan, rett før parkeringa, er det gått et par
naturlige linjer. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 6.
23. Holmsbu
Sommeren 2003 satte Michael Grasdalsmoen i gang utviklingen
av en klippe
ved Holmsbu. Han fikk hjelp av sin kone Siv og Tore Fonn. Klippen hadde da
tidligere hatt besøk av nevnte Grasdalsmoen og Jonny Jørgensen. De hadde
bedrevet noe teknisk klatring på klippen. Ellers er klippen kjent for et påskrudd
innetak. Man parkerer på kaia i Holmsbu. Går
deretter tilbake forbi Cafe Juno (perfekt for afterclimb),
og tar av inn Bugtegaten/Kyststien. Følg
Kyststien(blåmerket), og etter ca 10 min dukker klippen
opp rett i fjeset på deg (ved enden av en vei). Det er hytter nær klippen og
det oppfordres til de besøkende å holde en lav profil. Det er gode
bademuligheter hvis man følger kyststien noen minutter til. Antall etablerte og
registrerte ruter pr 2013: 14.
24. Fosskollen
Feltet
har korte ruter fra 3 til 5 klipp + toppanker. Selv om rutene er korte er det
mye klatring per meter. Rutene er vertikale til svakt overhengende og
klatringen kan minne litt om Susis sovepose-sektoren på Damtjern.
Fjellet er drammensgranitt, noe grovkornet og noe polert av isen. Gradene
spenner fra 5+ til 7. Fra parkeringsplassen på Damtjern
(den for badegjester i sør) gå over utløpet av tjernet og inn i skogen til
lysløypa. Her tar du til venstre og følger hovedveien nedover i skogen. Du vil
etter hvert krysse en kraftgate og passere en gammel fotballbane på venstre
hånd. Fortsett forbi denne banen og ta så andre sti inn til venstre. Her vil
det stå et skilt som peker inn til "Fosskollen bygdeborg". Følg stien
rett fram og ta til opp til venstre ved skiltet om "Fredet
kulturminne". Følg stien til terrenget flater ut og du står på Fosskollen.
Klippene ligger nå langsetter kollen ca 100 meter ned til venstre. Merk at
feltet ligger i et område som er fredet på grunn av kulturminner - ikke fjern
stein eller lignende i området. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013:
19.
25. Berger (Mekka)
Feltet er en relativt stor klippeformasjon. Ca 350 m bred og
ca 70 m høy. Klippen er delt opp av flere vegger og hyllesystemer (bl.a. Marmorveggen
og Slåssveggen), men det er allikevel kontinuerlig
klatring på opptil 35 m vegghøyde. Klatringen er rik på grep, og byr på alle
bratthetsgrader og formasjoner. Feltet ligger temmelig nær fastboende slik at
det er viktig at vi viser hensyn og sørger for at vår tilstedeværelse ikke byr
på noen form for belastning. Parkering skjer i P-lomme langs veien forbi
klatrefeltet 300 - 400 m mot Sande. Antall etablerte og registrerte ruter pr
2013: 38.
26. Kudalen
I skogen bak blokkene i Bråtasvingen,
ikke langt fra Damtjern ligger det et par klipper. Klippen
kan minne om Damtjern, men er selvfølgelig mer
beskjeden, med glatte vegger og noen diedere. Foran klippen ligger det noen store
steiner som det muligens kan være fint å buldre på, selv om landingene
noen steder sikkert krever opparbeiding. Selv om det er kort å gå fra blokkene
anbefales det å ikke parkere her, siden dette er privat parkering for boligene
og deres gjester, men det er ikke langt å gå fra parkeringa i sørenden av Damtjern, over veien
og opp en skogsbilvei som går over i en sti, over haugen og du ser bort på de
lave klippene. Tar kun 10 min.
27. Vardåsen
Populært svafelt (i tre
deler) i naturskjønne
omgivelser, som også egner seg bra til kurs og nybegynnere. Vanlig
parkering er langs veien under klippen. Det kan være vanskelig med parkering
(ikke mange plasser), så vis hensyn og stå godt ut av veien. Antall etablerte
og registrerte ruter pr 2013: 51.
28. Reistadåsen
En overhengende klippe i skogen, med
lite formasjoner (klippe for de spreke?). Klippen
er vestvendt, men en del skygge p.g.a. skogen. Det er 10 min å gå fra Myraveien (se
kart). Det kan være vanskelig å parkere, så vis hensyn til private
eiendommer og avkjøringer).
29. Eggekollen
Også her
har det vært folk og kikket, og sikkert topptauet? Bratt
svaklatring på kalkstein(!). Stort sett kompakt
fjell med en del hull, men mye mose som må vekk. 15 min å gå fra parkeringa på
Eggevollen: Følg lysløypa opp den første bakken og så et par hundre meter
innover før du tar av til høyre og opp mot klippen. Her er det på kalkstein
(kalkstein, fossilrik, lysegrå i tynne til mellomtykke
massive lag i veksling med kalkholdige leirsteinslag).
30. Gamledammen
Flere fine klatreruter er etablert her
etter 2007. Både naturlig linjer og boltede ruter opp på hard
8-klatring. Det tar en halv time opp til Gamledammen, men i perioder går
stolheisen (Drammen skisenter)
opp – også sommerstid. Klippen er østvendt og ligger rett nord for Gamledammen,
10 min å gå derfra (se
kart eller flybilde).
Under klippen er det også flere store steiner og stien inn til feltet går under
et par av dem! Her er det også en artig
bål-/leirplass. Det er også en flott
leirplass på toppen av klippen. Skal du rett hit er det lettest å ta av
vestover ved Gamledammen (se
kart eller flybilde).
Grunneier ønsker å bevare områdets
uberørte karakter, så husk: Kun en sti inn i området (følg sti som allerede
går inn til klippen - se
kart eller flybilde),
ved etablering av nye ruter: Ikke felle trær og være forsiktig med å kviste
disse, kun mindre busker kan fjernes og selvfølgelig ta med søppel – også om du
ser søppel etter andre, gå et stykke unna om du må på do og legg mose eller
stein over etterlatenskapene (brenn gjerne opp dopapiret). Bilder fra rutemekking
på Gamledammen 2007 (2,5 Mb) og rutemekking
på Gamledammen i 2008 og rutemekking
på Gamledammen i 2009. Og: Oversikt
over feltet med de ulike sektorene. Også
mellom klatrefeltet på Gamledammen og Kjøsterudjuvet
ligger det klatrbare klipper (Gamledammen
sør). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 27.
31. Skakk (Skakkleivåsen)
En klippe i skogen, med noe
formasjoner. Det tar 20 – 30 min å gå innover (sør-øst) i Kjekstadmarka
fra parkeringa i sørenden av Damtjern
(se
kart). Best sti får du ved å følge blåmerket nesten helt inn, men det er
greit å ha med kart første gang. På toppen av åsen (Skakkleivåsen) kan man
finne rester (bl.a. to
store lodd) etter en taubane som gikk tvers gjennom hele Kjekstadmarka, fra Gjellebekk (kalksteinsbrudd) til Gullaug
(sementfabrikk). Også lengre innover i Kjekstadmarka
ligger det klipper som det sikkert er mulig å klatre på, som f.eks. Karikollen (men anmarsjen blir nok litt i lengste
laget).
32. Kinn (Kinnartangrenna)
Fin kløft som starter nesten helt nede
ved veien. Kløfta
er et stemningsfullt sted hvor solen så vidt siler inn gjennom trekronene midt
på dagen. Busslomma hvor det parkeres er ikke merket med busskilt, men vi
parkerer helt i kanten, det skulle være plass til 3-4 biler uten at det kommer
i konflikt med evt. buss. Stien går opp 20 m nord for busslomma. Harald
Bakken har vært primus motor for utvikling av feltet. Det er også gått noen
islinjer i kløfta. Feltet byr også på et område
som er godt egnet for barn og nybegynnere. Det er klippen som ligger litt
lengre nedover veien (mot Drammen) (Oh , By the Way). Her er det bra
tilrettelagt med toppankere og flere lette linjer som kan gås med joggesko.
Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 27.
33. Prekestolen (Prekestolåsen)
Klippen
er ca 25 m på det høyeste og er sørvendt. Det finnes en del horisontale riss,
men de fleste er for grunne eller gapende til at de tar naturlig sikringer.
Klippen er sva, ca 80º på det bratteste (høyre delen av klippen). Fra toppen av
klippen har man faktisk litt fin utsikt. Det er satt opp rapellanker
på toppen av klippen for enkel og trygg tilkomst til rutenes toppankere. Fra
Klokkarstua, følg Tofteveien i 2,5 km i retning mot Tofte, til man ser Hurum
mølle på høyresiden av veien. Ta da av til vestre til Rød. Veien går etter
hvert over til grusvei som følges helt til Fuglemyr
skytebane. Det er enklest å parkere ved nedkjøringen til Fuglemyr
skytebane (se
kart). Det er gjort en muntlig avtale med brukerne av skytebanen om dette.
Det tar ca 10 minutter å gå opp til klippen fra parkeringa. Antall etablerte og
registrerte ruter pr 2013: 5.
34. Knivsklippen
Knivsklippen (zoom
inn) ligger flott til, vestvendt med storslagen utsikt over
Drammensfjorden. En variert
klippe som også har noen utsøkte rissruter. Her
er det fordel om vi har med sykkel (15 min med sykkel og 35 min å gå). Kjør
innover forbi idrettsplassen (Huringen stadion) på Klokkarstua og parker ved
bommen, men ikke steng for denne. Ta til høyre ved Sinaihytta. Etter hvert som
veien faller ned mot Drammensfjorden dukker klippen opp på venstre hånd.
Alternativt kan man kjøre til Knivsvik. Nesten innerst i Knivsvikveien
(betalingsbom) går kyststien (blåmerket) nordover. Følg denne til du møter den
bratte veien, som du følger til klippen dukker opp på høyre hånd (30 min).
Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 7.
35. Rødåsen
På Rødåsens østside (nesten på grensa
til Asker) ligger en klippe. Her er det boret et 10-talls prosjekter, de fleste
av disse i et bratt overheng.
Det er sikkert best å parkere nede på Underlandsveien (i området der man
parkere for å komme til isklatringa). Herfra er det bare å gå østover mot
gården Rød, først på grusvei, så på traktorvei. Når du møter grusvei igjen tar
du nordover (til venstre) forbi et hus og en hytte og så på traktorvei inn i
skogen. Etter ca 350 meter dukker veggen opp på venstre side. Vær obs på at det
skal være kulturminner i dette området (som sikkert ikke er lett å få øye på),
så gå varsomt fram her.
36. Kjevlingen (Ulverud)
Bak Solbergåsen i
Nedre Eiker dukket det fram en fin klippe etter hogst (bilde1,
bilde2).
Du kjører Solbergveien opp til St Hans brua (der veien krysser elva)
(bompenger) og går stien opp på baksiden av Solbergåsen, men her er det ikke
plass til mange biler. Slettaker som bor i huset ved
St. Hans brua skal ha en lastebil inn oppkjørselen sin, og derfor trenger han
litt plass (ikke akkurat urimelig). Derfor: Ikke parker i oppkjørselen til Slettaker og ikke parker øverst i parkeringslommen (nærmest
broen). Hvis det mot formodning skulle være fullt når du kommer dit så kjør
over brua og litt videre. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 5.
37. Østerud
Veggen ved Østerud, på nordsiden av Eikeren, ser imponerende
ut, men her er det kun klatring på høsten i år med hekkende fugl i klippen. Hør
med fylkesmannen eller ornitologer om det hekker fugl. Folk har prøvd seg her
og firt seg ned klippen, men det er ikke kjent at noen har besteget den
imponerende veggen. Her finner du oversiktsbilde av Østerudfjellet.
38. Ovnerudåsen
På Ovnerudåsens sørside ligger en imponerende
klippe. Selv om klippen ligger nærme Hyggen er greieste vei å ta av i
Spikkestad (inn Ovnerudveien - ved skolen) og parkere
langs veien på toppen av veggen. Det skal visstnok ha vært noe aktivitet her,
men på toppen av klippen ligger det flere steder hytter
med tomt/hage helt ut på kanten og dette vil være en utfordring for de som
vil prøve seg. God dialog med grunneier er helt sikkert en fordel. Hensyn til
hyttene på toppen må selvsagt også tas ved parkering. Også her er det spor
etter steinbrudd.
39. Mellomveggen
(mellom Hyggen og Ovnerud)
Mellom klatrefeltene på Ovnerud og
klatrefeltene rundt Hyggen ligger Mellomveggen. Her har det vært klatret i mange år, men
mest på topptau.
Selv om klippen ser ganske rotete ut er det flere fine naturlig sikrede ruter
her. Parkering som for "gamle" Hyggen-feltet. I bunnen av boligfeltet
i her. Parkeringsplass (grusplass) på høyre side av veien under denne klippen.
Ikke kjør videre oppover i boligfeltet. Gå veien videre til en nittigraders høyresving,
ved en snuhammer (med parkering-forbudt-skilt). Fra snuhammeren følg
turvei til venstre, og Mellomveggen dukker opp etter omlag 100 meter. Antall
etablerte og registrerte ruter pr 2013: 25.
40. Hyggen vest
Vest for klatreveggen på Hyggen er det også en
stor klippe hvor det er etablert noen ruter, både riss som sikres naturlig
og bratte sva som sikres med borebolter. Dette er nok en vegg med stort potensiale.
Klippen er ca 200 meter brei og med vegghøyde opp til over 30 meter, selv om
det meste nok ligger på 10 – 20 meter. Parkering som for "gamle"
Hyggen-feltet. I bunnen av boligfeltet i Allegodtveien.
Parkeringsplass (grusplass) på høyre side av veien under denne klippen. Ikke
kjør videre oppover i boligfeltet. Antall etablerte og registrerte ruter pr
2013: 45.
41. Guttersrudkollen
Ikke store klippen,
men noen fine ruter er gått her og anmarsjen er kort. Parkering langs Hyggenveien, men husk å stå godt utafor veibanen. Antall
etablerte og registrerte ruter pr 2013: 1.
42. Knivsvik
Innerst
i Knivsvikveien (betalingsbom) ligger det en klippe
(zoom)
et lite stykke oppe i den bratte lia. Følg kyststien et stykke og ta av rett
opp til klippen (10 min). Følg gjerne kyststien litt forbi klippen før du går
opp og skrår tilbake mot klippen. Her er det noe skurt
fjell og enkelte fine formasjoner. Og flott utsikt over fjorden. Også på
denne klippen hekker det i perioder rovfugl.
43. Knivsfjell
En stor
klippe som nok flere steder vil kreve to taulengder. Klippen ser
imponerende ut, men det er en lang og kronglete anmarsj opp fra
Knivsvikveien. Her er det kun klatring på høsten og vinterstid i år med
hekkende fugl i klippen. Da er det kun klatring fra 1. august til 1. mars. I de
øvre deler og på toppen av Knivsfjell (fra Svartvann
og sørover) skal det være leveområde for den ganske sjeldne fuglen Nattravn.
Nattravn er registrert som sårbar (VU) i den norske rødlista over truede arter
(2009). Nattravnen er en trekkfugl som kommer i mai og reiser om høsten
(august-september) til Øst- og Sør-Afrika. Reiret er gjerne en grop på bakken.
Selv om fuglen normalt ikke hekker i klippene oppfordres alle til å trå varsomt
i dette området, særlig på anmarsj og retur.
44. Stallåsen
Litt etter å ha passert betalingsbommen på Knivsvikveien
dukker det opp klipper
langs veien på høyre side. En variert klippe med noen ruter og særdeles
behagelig anmarsj. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 2.
45. Goplekløfta
Imponerende vegg.
Mye av veggen ligger godt skjult i
en kløft. Veggen er svakt overhengende og over 100 meter brei. Høyden
varierer fra ca 10 meter til ca 20 meter, med noe sva over dette, særlig mot
vest. Det er drøye 20 minutter å gå opp, men det er fin sti helt opp til
klippen (stien oppover Stallåsen). Før en kneik opp
mot Himmelvannet ser man kløfta og klippen på venstre hånd. Parker ved
betalingsbommen på Knivsvikveien og følg veien bort til stien. Samme forbehold
om rovfugl som for Knivsfjell.
46. Trevardeåsen
Til Trevardeåsen vest, som kanskje ser mest lovende ut, er
det sikkert best å gå fra bommen i Knivsvikveien og følge stien mot Knivsfjell et stykke (oppover Stallåsen).
En lang anmarsj er det uansett. Det er også klipper
øst på åsen. Samme forbehold om rovfugl som for Knivsfjell.
47. Sukkerertkollen
Det skal visstnok ha vært sporadiske besøk her.
Vegghøyde på over 50 meter, brattest de første 25 m og så legger veggen seg mer
og mer oppover mot toppen. Sørvendt sva med en del hyller og enkelte trær i
veggen.
48. Haraldsfjellet
Det er klipper både på øst- og vestsiden av Haraldsfjellet. På østsiden
er det mest, men slakest. På vestsiden
er det en liten, men bratt klippe.
49. Aron
Flere mindre vegger oppover øst for slalåmbakken har hatt noe besøk. Nedre
(Shantyheisen), Midtre
(Seterberga), Østre
(Kolbergdalen) og Øvre
(Speiderhytta). For klippene mot toppen kan det være kjappest å ta heisen,
om den går. Parkering ved skiheisen. På Aron nedre har det vært et glemt
prosjekt fra 80-tallet hvor det tidligere sto
en borebolt. Også på Aron midtre har det vært jobbet på noen prosjekter og
topptauet noe, helt tilbake til 80-tallet. I 2011 ble det gått flere nye ruter
på Aron nedre, som er presentert i en egen
minifører (3 Mb). Antall etablerte og registrerte
ruter pr 2013: 17.
50. Flåganflaget
Langs vannet Soneren (på vei til Andersnatten) ligger et skyggefullt
og ikke veldig bratt sva. Vegghøyde på ca 150 meter. Her går det et noen
linjer i nedre del av veggen + at det skal være mulig å klatre helt til topps.
Som for Andersnatten klatres det her på gneis (øyegneis, granitt, foliert
granitt). Og om vinteren skal det år om annet danne seg klatrbar
is her. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 4.
51. Glettaberget
Glettaberget på Konnerud (Stubberud) har et sva (ikke
veldig bratt) på sandstein (samme kvalitet som i Font). Her er bergarten:
Sandstein (lysegrå til grønnlig eller rosa, kvarts-sementert, finkornet, i
tykke benker, stedvis omdannet). Parker ved Ormetjern og følg sti nordover til Glettaberget (vest for Treholtmyra).
Feltet ligger på nordsiden av haugen og er lite brukt (kan være litt
mosegrodd). Rune Stubberud Larsen og Geir Ellingsen var her en gang på
1990-tallet.
52. Vikerkleiva
Rett før Vikersund om du kjører på østsida ligger en klippe
på nedsiden av veien (rett ved denne). Spesielt her er at fjellet består av en
basalt-aktig, vulkansk bergart, Mikrosyenitt (mænaitt), som kan være noe løst og oppbrutt. En del søppel
under klippen skjemmer denne (til og med et par gamle
biler). Kanskje ikke all verden å skryte av, men anmarsjen er i hvert fall
på plussiden (10 meter fra veien til toppen av klippen).
53. Ertsvika
Idyllisk
bukt helt sør på Hurumlandet med en fin badestrand (her ser man nesten helt
til Danmark). Her er det stedvis løst fjell og mye av klippen
ender rett i sjøen. Men badegjester har observert folk som har klatret her. Og
antageligvis har det vært benyttet tau fra toppen. Det er kalkfuruskog på Smedodden
mellom Ertsvika og Knattvollstranden og odden består
av kambrosiluriske bergarter (kalkstein og skifer). Antall etablerte og
registrerte ruter pr 2013: 1.
54. Hyttefjell
Veggen ligger et stykke oppe i lia, men det går en
traktorvei helt opp til veggen. Her finner du oversiktsbilde av sørveggen på Hyttfejell.
55. Filtvet kirke
I skogen rett bak koselige Filtvet
kirke, med under 1 min anmarsj ligger det en bratt
liten vegg som noen har luktet på (hard klatring). Her er bergarten:
Granittiske bergarter omvandlet til gneiser og migmatitter.
56. Tekslehogget
Dette er en særegen og fin fjellformasjon i Lyngdal (721 m.o.h.). I overkant av en time å kjøre fra Drammen og i
overkant av en halv time å gå fra Hovet. Parker ved veikryss rett før gården og
gå veien til høyre. Litt myrete enkelte steder på anmarsjen. (se
eget kart over anmarsjen til vestre del av veggen). Lenger øst, der veggene
er mer voldsomme og rotete med store overheng, er det rovfugl. Ser ut til å
være snakk om klatring på gneis og kanskje noe kvartsitt.
Berggrunnsgeologidatabasen til NGU (Norges geologiske undersøkelse) oppgir:
øyegenis, granitt, foliert granitt. Antall etablerte og registrerte ruter pr
2013: 1.
57. Bønsnes
Her klatres det på kalkstein! Bergartene her er kalkstein (kalkarenitt), sedimentær kalkbreksje,
sandstein, underordnet kalkholdig og siltig leirskifer. Det er forholdsvis fast
kalkstein men enkelte småstein løsner fortsatt, så bruk hjelm. Parker ved
Bønsnes kirke. Gå ned til båt-/badeplassen og langs
vannkanten østover (eller sti på toppen av klippen). Kan bli godt og varmt
her nede i
vannkanten, så man nesten får klatring-i-syden-følelse. Antall etablerte og
registrerte ruter pr 2013: 7.
58. Hvalpåsen (ved Nes ved Tyrifjorden)
Mange har vært oppe og kikket på denne imponerende
veggen (zoom)
(zoom
mer) opp gjennom årene, Men steinkvalitet har sendt dem hjem med uforrettet
sak. En del renskearbeid må til for å få til forsvarlige ruter her. De
etablerte rutene ligger i området der det danner seg is vinterstid (svart
fjell), som også er klatret. Følg blåmerket sti i retning Sundvollen i 5 – 10
min og ta av sti/tråkk opp
mot ura og veggen. Da kommer du opp der det ser ut som om det går en renne
opp (men det går ikke da det starter med et lite dieder før man kommer opp i
renna). Og man ser svart fjell opp til venstre. På en så stor og voldsom klippe
må vi forvente av det kan hekke rovfugl. Ta i så tilfelle hensyn til dette og
vent til ungfugler har forlatt reiret (juli). Bergart her konglomerat,
sandstein og slamstein i bunn av klippen og basalt og rombeporfyrlava i øvre
del.
59. Glenåsen
Det er registret både topptauing og rappellering her. Bl.a. var håndballjenter
her i 2013 (foto av Drammens Tidende).
60. Flitteveggen
Bratt
sva med noe riss og formasjoner og med vegghøyde opp mot 40 meter. Lett
anmarsj med traktorvei (delvis treningsbane for travhester) helt inntil
klippen. Men en bør parkere helt nede ved Svelvikveien for å ikke provosere
naboer i området (i underkant av en km anmarsj). Og så bør man jo spørre om lov
til å klatre på klippen, særlig om det er behov for borebolter.
61. Sagbukta
På oversiden av Sagbukta langs Svelvikveien midt mellom
Drammen og Svelvik ligger det en
klippe. Etter hogst der er klippen lett synlig fra veien. Anmarsjen er kort
(parkering i parkeringslomme langs Svelvikveien), men hold unna gårdsplasser og
hager.
62. Sagbukta vest
Variert
klippe (egentlig flere klipper) med kjempepotensiale! Med alle typer klatring
i svært klatrbart fjell. Parkering i parkeringslomme
langs Svelvikveien (samme som for Sagbukta). Ikke prøv og kjør nærmere på
baksida. Det tar bare ekstra tid og provoserer grunneier. Idyllisk sti langs
elva før du krysser denne inn mot klippene. Men grunneier er skeptisk til
klatring her, så ta hensyn og spør først, særlig om det er behov for
borebolter. Slev om du tror du er i ødemarka er det ikke langt til nærmeste
hus, og der bor grunneieren.
63. Høgåsen vest (Simostranda)
Klippen
er lett synlig fra Simostranda. Kjør inn Tandbergveien
og parker i dumpa før Tingelstad. Følg traktor vei
inn langs bekken og innover mot klippen. Det er ulendt terreng under klippen,
men det er sikkert potensialet for noen bratte ruter her. Bergarten ser ut til
å være mest gneis. I berggrunnskartet til NGU (Norges
geologiske undersøkelse) er det i dette området oppført: Amfibolitt og
metagabbro - lokalt amfibolgneis.
64. Høgåsen øst (Simostranda)
Greit å gå inn fra nederst i Malmveien (ta inn Overnveien FV 146). Gå vestover på utydelige stier og tråkk
bort til klippen.
Under klippen er det ulendt terreng (ikke særlig barnevennlig). Veggen er noe
oppdelt, men har en del artige
tak på gneis. I berggrunnskartet til NGU (Norges
geologiske undersøkelse) er det i dette området oppført: Glimmerskifer og
glimmergneis med kvartsittsoner.
65. Hoggvarden
Hoggvarden ligger høyt og luftig på skauen innafor
Vestre Spone i Modum, 3,5 km innover Malmveien (inn
mot Koboltgruvene - Blaafarveværkets gruver). Det er et par kilometer å gå fra
bommen (ved Overntjern), først på grusvei og så på
sti innunder klippene på Hoggsvarden. Hoggvarden
(uttales Høggvarden) ligger i sørenden
av Skuterudåsen, den samme åsen der også
koboltgruvene ligger. Og ble i tidligere tider kalt Skuterudhogget.
På toppen er det flott utsikt og det er lett å skjønne at dette var et viktig
sted for vardebrenning. Varden som sto i brann var synlig både fra
Eikerbygdene, store deler av Modum samt Sigdal, og var en effektiv måte å
varsle om ufred på. Bergarten ser ut til å være mest gneis. I berggrunnskartet til NGU er det i dette området oppført:
Amfibolitt og metagabbro - lokalt amfibolgneis.
66. Skreia
(Overnskreia)
En imponerende
klippe (selv om det er noen hyller med trær) rett ved Malmveien i Vestre Spone i Modum. Klippen ses godt når du kjører RV 35
nordover fra Hokksund til Vikersund. Vegghøyden er på opp mot 100 meter! Det er
også noen lavere overhengende
klipper der. Ta av fra Overnveien FV 146 og
innover Malmveien (inn mot Koboltgruvene - Blaafarveværkets gruver)og følg
denne inn til klippen, 1,5 km. Du kan ikke ta feil! Veien går rett under
klippen, kun 50 meter unna. I deler av veggen kan det hekke rovfugl. Ta hensyn
til dette og vent til ungfugler har forlatt reiret (juli). Bergarten ser ut til
å være mest gneis. I berggrunnskartet til NGU er det
i dette området oppført: Glimmerskifer og glimmergneis med kvartsittsoner.
67. Flaghylla (Primstein)
En klippe
på opp mot 100 m, som ligger innafor Bingen (retning Lyngdal). Ses fra veien og
har traktorvei et godt stykke opp mot klippen. Når du kommer innpå
klippen virker den voldsom
og temmelig
bratt, med fin
utsikt. Ta hensyn til evt rovfugl
som kan hekke i eller i nærheten av veggen (bl.a. i den
store grotta). Bergarten er Gneis (”Diorittisk
gneis med soner av kvartsdiorittisk og granodiorittisk gneis og amfibolitt”).
68. Hvittingen
Hvitting
er vel høyeste topp i Holmestrand kommune. På vestsiden, ned mot motorveien,
ligger det klipper.
Men det er langt inn, om du ikke har avtale om kjøring på skogsbilveien:
69. Hyggengrotta
Litt lenger oppover mot venstre for det ”gamle” Hyggenfeltet ligger det en overhengende vegg (Hyggengrotta).
Sti rett opp til hovedklippen fra parkeringsplassen under Hyggenfeltet. Følg stien til dette
og forbi og videre oppover
i skogen ca 100 meter.
70. Selvik (ved Rørvik)
Skjult rett i skogen ved Selvik (bare et par hundre meter
fra Grimsrudveien) ligger det en ganske
bratt liten klippe.
Buldring
I området opp mot Solbergåsen er det
pusset fram mange buldre (Bilder).
Bl.a. finner vi her to markerte steiner: Dragonsteinen
og Kavaleristeinen.
Også ved klatrefeltet på Kjevlingen (Ulverud) er det
buldret noe, både i
fortsettelsen av klatrefeltet mot vest og rett på
oversiden. Det samme er tilfelle for Hoggskollen, hvor det helt på toppen finns en vegg
med varierende høyde (noen temmelig høye buldre går her) og fine landinger.
Også ved Øvre
Isberget (ved traktorveien opp til Nerdammen)
er det noe buldring, bl.a. på Persteinen.
Langs 800-meter`n (fra Drammen skisenter til Solbergelva) ligger 100-meter-skogen. Adkomst fra Solbergelva, parker der 800-meter`n (lysløypa) krysser veien et stykke opp i Solbergveien. Chad Stokes har, sammen med Harald Østerbø, vært primus motor for utvikling av dette buldreområde.
Litt lenger inn langs 800-meter`n (litt
over 1 km fra Brøttet) ligger også noen fine buldreproblemer i område Supertanker (bilde),
inkludert noen høye buldrevegger (sektor
Pinakkel).
Langs 800-meter`n, 10 min fra Drammen
skisenter, ligger Bøgeskogen
(her: Alt
det gode kommer nedenifra, 6B og flere andre bilder). Oversikt
over Bøgeskogen med de ulike sektorene. I Bøgeskogen er Norges første buldrerundturer (circuits) etablert og presentert i egen
fører (3,5 Mb).
Helt i starten på 800-meter`n ligger et lite buldreområde som går under navnet Brøttet. Her ligger det flere fine buldre både på oversiden og nedsiden av veien. Om dette ikke er store buldreområdet er i hvert fall anmarsjen aksptabel på under 5 min!
Ellers har det vært buldret litt rundt
omkring i Drammensområdet. Bl.a. under klatrefeltet ved Gamledammen er det
pusset fram flere buldre.
Og langt oppe i Aron er
det buldret
noe (kjappest å ta heisen). Også ovenfor Bera
er det buldret
noe.
Oppe i Vardåsen, med adkomst fra nord (boligstrøket nord for Vardåsen - Orrleiken), er det pusset fram noen buldre. Disse er på små klipper i skogen i området langs stien opp mot toppen. Også under svaene på Vardåsen (mot øst) ligger det et buldrefelt, som kalles Vinnulstad.
Innafor Transet i Røyken (parkering ved idylliske
Transet gård) ligger det noen steiner
og mange små
vegger. Og en fin
heller (hvor det er fin plass til fem for overnatting). Transet-helleren
har bålplass og fin og flat bunn. På de små
veggene skal det også ha vært noe klatring.
I og i området rundt Storhella innafor
Kleiverfeltet ved Røyken sentrum er det gått noen
buldre. Bl.a. noen lange (over 20 flytt) og harde (opp på 8-tallet)
problemer.
På Muserud (Luftfartsverket/Avinor) er det pusset fram en del buldre.
Ovenfor bebyggelsen i ”gamle Hyggen”,
i området mellom Hyggenveien og Mastedalen (delvis langs stiene som
Hyggen Vel her merket her)
er det variert buldring i fine omgivelser.
Sør for Nærsnes (i skogen på
oversiden av veien ved Svaberg) ligger det flere små
klipper. Og i skogen sør for Ramton (et stykke sør for campingplassen)
ligger det i hvert fall en liten
vegg det buldres på (Ramtonrampa).
Og ved idylliske
Sandspollen er det
også noe
buldring.
I skogen rett bak koselige
Filtvet
kirke er det noe
buldring ved en massivt overhengende
vegg (med rutepotensiale?).
Oppe i lia ovafor Tofte ligger det
mange små vegger(og noen store). Det har sikkert vært klatreaktivitet på flere
av disse og på Skogfjellet er det
etablert noen
buldre, i nærheten av det fine utkikkspunktet
her.
Ved Andersnatten (som jo er mer kjent for sin flotte østvegg) ligger det mage fine buldresteiner. Selv om det er mye ulendt ur og våte myrer, så er det bra steinkvalitet her (gneis).
Isklatring
I Mjøndalen, i steinbruddet på Åsen finner
vi feltet med flest linjer. DKK har flere ganger arrangert kveldsklatring
her med flombelysning! Her er det for øvrig planer om massiv boligutbygging, så
det er kanskje ikke mange vintrene før isen er borte for godt. Og det er vel
kun isklatrere som har noe positivt å si om dette
stygge og farlige stedet. Det etablerer seg i hvert fall tre skikkelige islinjer ( 1,
2
og 3
) her, samt flere mikslinjer. Vær obs på løst fjell her. Kalkstein i Norge er
som regel svært løs, dette gjelder også her. Så klatring bør kun foregå på
skikkelig frossen mark.
I Heggedal er det også et felt med flere linjer inkl. noe miksklatring. Hovedfossen, som heter Hengefoss, byr på 1 til 5 bratte linjer avhengig av isforholdene.
I Finnemarka ligger de tre største og mektigeste fossene i distriktet: Digerhaugbekken, Askerudbekken og Fossberget
(Dyrbakkbekken).
Langs vannet Soneren ligger et
skyggefullt sva, Flåganflaket.
Vegghøyde på ca 150 meter. Om vinteren danner det seg det år om annet klatrbar is her.
I østveggen på Svartfjellet ved Snarumselva går det en islinje. Først opp et sva (som kan ha litt tynt med is) så opp en bratt søyle i toppen. To taulengder i fine omgivelser og med ganske kort anmarsj (over et jorde og opp ura).
Rett nord for Vikersundbakken ligger Sponebekken som har lett tilgjengelig lett isklatring. Det er bare å parkere ved skiflyvningsbakken og følge bekken i venstre kant av anlegget (oppover juvet). Det er normalt en fordel med steggjern fra starten av, og pass opp så du ikke plumper for det er ofte mye vann i bekken. Et par hundre meter oppe i skogen ligger isen. Isen ligger i et amfi med flere ulike linjer av ulik vanskelighetsgrad og er ca 20 meter høy. Her er det forholdsvis skyggefullt og ca 230 m.o.h. Fossen er trolig førstebesteget av drammensklatreren Harald Bakken en gang på tidlig 2000-tallet.
Hørtekollen vest for Sylling har en grei is-rute i østveggen med navnet Alpinisme i Sylling (ruta), og potensiale for mer: I sesonger med fuktig høst og kald vinter danner det seg sammenhengende linjer her (”Hørteis” i østveggen) og her (sørveggen).
Bakkerud øst for
Sylling i Lier byr som regel på isklatring av varierende kvalitet.
Oppe i Asdøljuvet skal
det kunne danne seg noe is, men i den bratte ishula
må det nok være optimale forhold for at det skal kunne klatres sikkert. Og
selve Høgfossen
i elva er ikke så veldig aktuell med mye vannføring, og litt slak, og ikke så
høy som navnet skulle tilsi. Men den er fin
å se til.
Og Solbergfossen (i
Solbergelva mellom Kanada og Tronstad – 15 min
anmarsj) i Lier byr på noe lett isklatring. Begge steder har mye vannføring, så
det funker nok best i tørre og kalde vintre. Som for andre lette fosser så bør
ikke disse klatres etter stort snøfall. Da blir det mest snøbaksing.
For Solbergfossen er nok letteste anmarsj opp langs veien nord for elva, opp
til et lite småbruk. Herfra enten ned til elva eller litt videre og ut til
toppen av fossen. Det er nærmere 50 meter opp til trær på toppen, så ved
topptauing fra trær må man ha med to tau. Bilde
av klatring her og linjer
som ble gått under fine forhold i desember 2010.
Det er også muligheter for isklatring (ca. 20 m) helt til venstre på Bergflødt-feltet. Muligheter for isklatring kan det også være (i sesonger med gode forhold) på Glassåsen (miks), og på Kaståsen (Ytre Lahell). Begge disse er utsatt for sol. Også Lundsbekken (mellom elva Glitra og Finnemarksveien ca 2 km fra Sjåstad kirke – 5 min anmarsj) i Lier byr på noe lett isklatring.
Også i Kinnartangkløfta danner det seg noe is. På
gode vintere (langvarig kulde) kan det danne seg en god del is i kløfta. Flere
linjer er gått (noe ganske tett på hverandre) i nesten alle vanskelighetsgrader.
Siden det er passe skyggefullt i kløfta vil isen holde seg et stykke utover
vinteren.
Det er også muligheter for isklatring
(30 - 40 m) helt til venstre på Hyggen (med
superkort anmarsj) og på Ovnerud.
Og godt skjult i Bjørndalen er det en ganske brei islinje som
er godt skjermet mot sol. Også en linje litt lengre
vest i Bjørndalen. Som er litt brattere. Foto: Maria Algers Bakken, og førstebestiger:
Harald Bakken.
Ca 500 m fra stien inn til Gullaug klatrefelt (lenger sør) finner man en ca 50 m høy bekk som
går oppover i lia (WI2). Ikke all verden, men anmarsjen
er superkort, kan omtrent stå på gang- og sykkelveien å sikre i starten.
Også mellom midtre og høyre sektor danner det seg litt is, Gullaugsøyla. Og på «baksiden» av Kolåsen ligger
en liten is i en renne (kan bli adskillig mer is enn på dette bildet). Ikke all
verden dette heller, men også her er anmarsjen superkort. Ligger med noen klipper
omkring som det sikkert kan klatres på sommerstid. I svingen der man kjører av Grimsrudveien og ned mot Dyno-brygga og Jonsbubukta
ligger Dynamittsiget. I Rørvik, ned fra Rørvikvannet, går det en
bekk som kan klatres på. Denne består av flere linjer, ca WI 3. Også i den
mektige veggen under Ovnerurdåsen danner
det seg noe is. Denne kan gå helt opp den mektige veggen og blir da ca 30
meter. Også lengre vest er det gått en
islinje. Og på toppen av Kleiverfeltet danner
det seg noe is.
Ute på Hurumlandet finner man Sinaisøyla (Vidar klatrer denne). Denne ligger sør for Klokkarstua forbi Sinaihytta, ved Svarttjern. Denne er ca 12 m høy og ganske brei.
Også på klatrefeltet ved Holmsbu blir det
bra isklatring på gode vintere. Her førstebestiger Einar Morland «Søre
nål» (foto: Lars W.) og Lars Wegge «Bursdagsgaven»
(foto:Einar M.).
I Harladsfjellets østside
kan det år om annet danne seg en
god del is. Tre
seksjoner med sammenhengende is hvorav den lengste og midterste byr på
loddrette gardiner og søyler. To taulengder, tilsammen 75 m, retur 60 m rappell
fra furu. Gammel Dansk, WI 4-5. Foto (og førstebestiger, sammen med danske Søren
Kruse): Lars Wegge.
Også på på Tverråsen er det muligheter for isklatring. Også helt sør-øst på Tverråsen er det gått I hvert fall en islinje.
Bak sykehuset i Drammen danner det seg også noe is (mest ut til høyre og noe is i 2012) . Her skal det være maks soleksponering og noe løst fjell. Det ligger også boliger rett under, så vis hensyn! Det er nok greiest å gå fra inngangen til Spiralen og bort til innsteget. Evt. kan man gå via Åspaviljongen. Isen topper ut i Thurmanns vei (turvei).
I Drammen er/var det litt is i et steinbrudd ved Narverud (mellom Gulskogen og Mjøndalen). Her har den fine
fjellskjæringa blitt endret (delvis sprengt bort) og det er ikke lenger en fin
liten islinje. I dag passer det nok best for litt
buldring for de som vil føle litt på isutstyret sitt,
men det er bilvei helt fram og det går bra å parkere bilen med fjernlyset mot
isen …
I hvert fall to islinjer danner seg i høyre del av Munkens
østvegg på gode vintere. Lett isklatring med
vegghøyde på nærmere 100 meter (70?). Kanskje også muligheter for
miksklatring/fjellklatring til venstre for isklatringa. Følg skilting til Kalmo/Kalmosetra fra parkeringen
ved jernbanestasjonen i Sande sentrum. Parkering ved betalingsbommen inn mot Kalmosetra. 3 km å gå på skogsbilvei opp til isen (bare 150
unna der du tar av opp til isen).
Ned mot Holsfjorden ved Skaret danner det seg noen islinjer.
Parkering der man tar mot Drammen fra E16.
I den imponerende veggen på Hvalpåsen (ved Nes ved Tyrifjorden) danner seg is vinterstid (ved svart fjell).
Jaklefoss ligger
på vei opp til Ringkollen. Stopp rett etter bomstasjonen. Gå ned liten
traktorsti til noen trekanthytter og du er snart framme. Hold til høyre og du
treffer bekken. Følg denne til toppen av fossen. Rappeller ned (25 meter),
eller gå rundt på venstre side sett ovenfra. Selv om denne isen ligger litt
utafor Drammensområdet er den verdt å nevne her. Her er det ofte en god del is
og mange mulige linjer (gjerne opp mot 10 stk) i forskjellige
vanskelighetsgrader. Her var det sjeldent mye
is vinteren 2010-2011. Selv om mange av linjene er bratte finns det også
noen slakere varianter + et område for bratt miks-klatring. Det er fint å henge
opp topptau fra trær som er passe plassert på toppen (25 - 30 meter oppe).
På østsiden av Høgfjellet
(rett ved Veslefjell) på Vikerfjell er det mange
islinjer (her
klatrer Lars Wegge hovedsøyla på Hovedisen).
Kjør opp til Ringerudseter og parker ved skiløypa
til Veslefjell.
© GRANHOLT
All bruk og kopiering er helt i orden, så lenge informasjonen ikke brukes til å
sette klatresporten,
klatrefelt i Drammensområdet eller enkeltpersoner i et dårlig lys. Husk dog å
oppgi kilde.
For kommersiell bruk kreves tillatelse.